Din trivsel – Vårt ansvar

Et samvirkelag i forbrukersamvirket

Madla Handelslag er en del av Coop, og er eid av medlemmene. Handelslaget, også mye omtalt som «handlå», har en meget sterk lokal forankring og har vært en del av nærmiljøet på Madla siden 1907. Vi er en sosial arena der folk treffes. Vi har et trivelig miljø med lokal tilhørighet og nærhet. Vår visjon «Din trivsel – Vårt ansvar» viser til at vi alltid vil det beste for våre kunder. Hos oss får du kvalitet og ferskhet. Vi har det meste du trenger til hus og hjem samlet på en plass.

Norges største Coop Mega

Madla Handelslag består av flere butikker. I vårt handelslag inngår blant annet Coop Mega, Obs!Bygg og Extra. I tillegg har vi vårt eget bakeri, Madla Bakeri (konditori), kafé, søndagsbutikk og en krambu. Som medlem får du 4% kjøpeutbytte i alle våre butikker.

Coop Mega er den største delen av Madla Handelslag. Vi har en stor, flott butikk på cirka 3250 kvadratmeter, og er med det Norges største Mega-butikk og ett av Norges største supermarked.

Det er rundt 230 ansatte i Madla Handelslag, og disse kommer fra over 20 ulike land. Vi gjør alle vårt ytterste for at du som kunde skal bli fornøyd. De fleste av våre butikker ligger på kjøpesenteret Amfi Madla. Coop Obs! Bygg finner du i et nytt flott bygg, bare noen minutters kjøring fra senteret. Madla Handelslag sin Extra er stasjonert i Kvernevik og fungerer som nærbutikk i lokalmiljøet der.

En del av Madla siden 1907

Madla Handelslag ble stiftet i Malde Forsamlingshus 11. desember 1907. Den gangen var navnet Malde forbrugsforening. Det hele startet i en Landmannsforening i Madla som hadde til oppgave både å drive opplysning om modernisering av jordbruket og å samordne innkjøp av kraftfor. Denne foreningen ble stiftet i 1900, og syv år senere var altså Madla Handelslag et faktum.

Malde Forbrugsforening i 1920.

Brødbilen i 1956.

Bilde fra medlemstur for kvinner i 1956.

Butikken fra 1950-tallet.

De fleste butikkene ligger nå på Amfi Madla.

1908:

Samvirkelag med godt resultat

Malde forbrugsforening vedtok å kjøpe forretningen til Ole O. Bøe i Madlakrossen, og butikkvirksomheten startet opp i januar 1908.

Ved oppstarten ble butikken drevet på dugnad for å holde utgiftene nede. Madla Handelslag er et samvirkelag, noe som betyr at alle kundene kan bli medlemmer og medeiere. Samvirke er en fellesbetegnelse for frivillige sammenslutninger av mennesker som i avtalte fellesskap driver økonomisk virksomhet for å dekke sine behov, og hvor det gis mulighet til likeverdig og aktiv deltakelse.

På det første årsmøtet i 1909 kunne styret slå fast at driftsresultatet gjorde det mulig å tilbakebetale kjøpeutbytte til medlemmene på to prosent for korn og mjøl, og 5,5 prosent på kolonialvarene. Året etter ble kjøpeutbyttet på kolonialvarene hele 12 prosent. Det ble også besluttet å bygge eget bakeri i et tilbygg til butikken.

Bestyrere og Direktører

A. Frafjord: 1907 – 1915, 1917 – 1918
Bjørn Gard: 1916
Sigurd Salvesen: 1919 – 1929
Lars Vatsendvik:1929 – 1940
Sven Hatløy: 1940 – 1966
Harald Vika: 1967 – 1983
Thor Emil Waage: 1983 – 1988
Ole Hammervold: 1988 – 2000
Lars Arvid Hegelstad: 2000 –

1920:

Stiftet bilselskap

På årsmøtet i 1920 ble det vedtatt å bygge ut butikken. Like etter krigen fikk handelslaget en oppblomstring, etterfulgt av en krise i 1920-årene.

De fleste bøndene fra Rogaland kom seg rimelig godt gjennom den store jordbrukskrisen som herjet landet. Kreditthandelen ble et problem for samvirkelagene disse årene.

7. februar 1929 ble Malde Bilselskap stiftet. Tillitsvalgte i handelslaget var blant initiativtakerne. Handelslaget gikk inn som betydelig medeier i selskapet, som hadde formål å drive rutetrafikk mellom Madla og Stavanger. Rutetrafikken ble satt i gang våren 1920 med en lastebil av merket «Republic».

1929:

Egen brødbil

I 1929 ble Madla utskilt som egen kommune, noe som førte til et økt engasjement i handelslaget.
I 1934 ble navnet endret fra Malde Forbrugsforening til Madla Handelslag. Dette året startet også handelslaget opp med egen brødbil. Tilbudet ble populært hos travle bønder, som fikk brød og andre varer levert til gården. I 1940 var handelslagets omsetning oppe i en million kroner.
700 sambygdinger var samlet til handelslagets 40-års-jubileumsfest i 1947. Da hadde Madla rundt 1800 innbyggere.

Årene etter krigen var preget av materialmangel og rasjonering. Madla Handelslag hadde behov for å investere i butikkanlegget, som var blitt for lite og trangt. På årsmøtet i 1947 ble det vedtatt å bygge nytt lagerbygg. Det ble innredet nye avdelinger med kjøtt- og melkeutsalg. Det ble installert kjøledisk og kjøleskap for første gang.

Brødbilen var ute av drift under krigsårene, men i 1948 fikk handelslaget tak i ny brødbil.

1950:

Luksusvarer ble vanlig

I 1950 ble det vedtatt at kvinner kunne velges inn i handelslagets styre. 1950-årene stod i husmorens tegn, og vareutvalget ble bedre for hvert år.

Etter hvert som folk fikk bedre råd, inkluderte forbruket mer av det som tidligere ble oppfattet som luksus. Folk kjøpte både snop, brus, kosmetikk og mange typer pålegg. I 1952 passerte handelslagets omsetning to millioner kroner.

I jubileumsåret 1957 var 568 familier medlem og det var 13 ansatte på handelslaget. På femtiårsfesten fikk medlemmene kaffe, fløtekaker og 20 meter julebrød. Årsmøtet var som vanlig en bygdefest. Dette året ble et nytt butikkbygg tatt i bruk.

1956:

Nye innbyggere – nye behov

I 1965 ble Madla og Hetland lagt til i Stavanger kommune. Det ble en stor forandring for Madla.
I forbindelse med oljealderen kom mange utenlandske eksperter og fagarbeidere til Norge, og mange av disse bosatte seg i Madla. Familiene hadde egne matvaner og varebehov, og de ble en viktig målgruppe for handelslaget.

I 1967 fikk Madla Handelslag tildelt en tomt i Kvernevik, og i 1970 kunne laget åpne filialutsalg der. Etter få år måtte også butikken her utvides. I 1973 ble igjen et nytt butikkbygg tatt i bruk i Madlakrossen. Noe som førte til en omsetningsøkning på 33,3 prosent året etter. I 1976 fikk medlemmene tilbakebetalt over en million i kjøpeutbytte.

1979:

Stadig vekst

Alkohol hadde vært bannlyst innenfor forbruker-samvirket, men etter harde diskusjoner valgte et flertall i styret å innføre ølsalg i Madlakrossen i 1979. Avdelingen i Kvernevik hadde solgt øl fra oppstarten.

Madla Handelslag økte omsetningen jevnt og trutt fra 1947 til 1967, men i den neste tiårsperioden ble omsetningen femdoblet. Noe som etterfølges av en fortsatt solid vekst i 1980-årene. Tilbud ble mer vanlig, men likevel klarte handelslaget å utbetale kjøpeutbytte på fem prosent. Det var ikke lenger bare bønder som bodde i Madla, og handelslaget måtte tilpasse seg forbrukermarkedet med større utvalg og lavere priser.

I slutten av november 1981 fikk avdelingen i Kvernevik et uønsket avbrudd i driften. Storstormen medførte så store skader, at butikken måtte være stengt i over en uke. Dette rammet den normalt store julehandelen.

1982:

Langåpent og butikkutvidelse

I 1982 innførte handelslaget langåpent til klokken 19.00 hver torsdag og fredag.
Dette var en følge av at det ble mer og mer vanlig at begge ektefellene i en familie var i arbeid utenfor hjemmet, slik at varehandelen ble forskjøvet til sein ettermiddag og kveldstid. Flere kjørte bil, så det var behov for å utvide parkeringsplassen.

I 1984 ble butikkarealet i Madlakrossen utvidet til å bli over tusen kvadratmeter. Og åpningstiden ble utvidet til klokka 20 alle hverdager, unntatt lørdag, da butikken stengte klokka 18. Salget fra brødbilen var ikke særlig lønnsomt lenger, selv om tilbudet fortsatt var populært. Ved utgangen av 1984 var det helt slutt på brødbilens epoke, etter 50 års utkjøring.

1990:

Endringer i 1990-årene

I 1990-årene ble dagligvareomsetningen i Norge konsentrert på færre kjeder. Forbrukersamvirket innførte ulike butikkonsepter med forskjellig prispolitikk, for å møte konkurransen fra de andre kjedene.
Særlig i byene var det mange som ikke forstod at de nye konseptene Prix, Mega, Bygg-Mix og Obs! ble drevet av det samme samvirkelaget.

I 1990 etablerte Madla Handelslag et nytt eiendomsselskap i samarbeid med Jens Tengesdal AS. Handelslaget hadde 60 prosent eierandel, og formålet var å forestå den videre utbyggingen av handlesenteret.

I 1991 tar laget i bruk enda et nybygg. Laget fikk 4000 nye medlemmer dette året. Og det ble ansatt 30 nye medarbeidere. I 1992 ble kjøpeutbyttet redusert fra fem til fire prosent.

I 1998 ble det vedtatt å reise et tre etasjers bygg på 2400 kvadratmeter. Det stod ferdig året etter. Det forelå allerede da videre planer for utbygging. Kjøpesenteraktøren Amfi kom inn på eiersiden i 2002, og i 2005 solgte Madla Handelslag seg ut av eiendomsselskapet for å konsentrere seg helt om butikkdriften. Handelslaget kjøpte året etter den delen av senteret hvor Mega-butikken er.

2001:

Butikkonsept også i Madla Handelslag

Madla Handelslag vegret seg mot å profilere seg som en Mega-butikk, selv om konseptet passet lagets profil med kvalitetsvarer, ferskvarer og delikatesseavdeling.
I 2001 ble det enighet om å akseptere kjedeordningen. Butikken i Kvernevik ble Prix, og i Madlakrossen kom både Bygg-Mix og Mega. Likevel ble betegnelsen Madla Handelslag beholdt.

I 2002 ble det åpnet postkontor i Kvernevik. Det landsdekkende medlemskortet ble også tatt i bruk dette året. Ordningen med elektronisk lesbare medlemskort med mulighet for medlemstilbud og utbytte, gjør samvirkelaget attraktivt. Men medlemskortet er også et eierbevis, det er nettopp dette som skiller samvirkelagets kort fra fordelskort i andre kjeder.

2006:

Nytt bygg igjen

Høsten 2006 ble det utlyst 40 nye stillinger i handelslaget, og det kom inn over 800 søknader.
Prix-utsalget ble totalrenovert og modernisert dette året. Og 23. november 2006 åpnet den nye Mega-butikken i Madlakrossen. I tillegg til Mega-butikken med fiskedisk, konditori, et stort utvalg ferskvarer, frukt og grønt og bakervarer, hadde handelslaget egen blomsteravdeling, kiosk og kafe i det nye bygget.

Tidlig i 2013 ble driften av Bygg-Mix avviklet. Handelslaget bygde et nytt bygg i Treskeveien 7. Coop Obs! Bygg åpnet i det nye bygget i april 2013.

Historien er et sammendrag av Gunnar Roalkvam sin bok «Madla Handelslag gjennom hundre år».

Åpningstider

Coop Mega Madla
Mandag - fredag: 09.00 - 22.00
Lørdag: 09.00 - 20.00

Konditoriet
Mandag - fredag: 09.00 - 20.00
Lørdag: 09.00 - 19.00

Extra Kvernevik
Mandag - fredag: 07.00 - 23.00
Lørdag: 08.00 - 21.00

Expressen
Mandag: 09.00 - 22.00
Tirsdag:  09.00 - 22.00
Onsdag:  09.00 - 22.00
Torsdag: 09.00 - 22.00
Fredag:  09.00 - 22.00
Lørdag:  09.00 - 20.00
Søndag: 09.00 - 21.00

Krambuå
Mandag - fredag: 10.00 - 20.00
Lørdag: 10.00 - 18.00

Kafe'n
Mandag: 10.00 - 18.00
Tirsdag:  10.00 - 18.00
Onsdag:  10.00 - 18.00
Torsdag: 10.00 - 19.00
Fredag:  10.00 - 18.00
Lørdag:  10.00 - 18.00
Søndag: 12.00 - 17.00

Coop Obs Bygg Madla
Mandag - fredag: 09.00 - 21.00
Lørdag: 09.00 - 18.00

Madla Handelslag
Madlakrossen 7,
4042 Hafrsfjord

© Madla Handelslag